|
Kunsten
å være levende
Bokutdrag
LIVETS
TEATER
Dette
er en bok som omhandler den ypperste av alle kunstarter.
Noen
kaller livet en skole, andre en karmisk plikttjeneste, eller en
darwinistisk tilfeldighet.
Kunst
er å skape, å oppdage og erfare. Det er å
søke å si det usigelige, romme det ufattelige og
uttrykke det totale. Med andre ord så er kunstens og livets
essens den samme. Kunsten er der for å minne oss på alt
det viktige og ufattelige om livet som vi har glemt mens vi subber
gjennom våre små grå hverdagskorridorer. Å
bli en livskunstner er å forvandle disse grå korridorene
til fargesprakende opplevelser.
Det
å leve er det mest utfordrende, fantastiske og spennende man
kan foreta seg.
Tenk
deg at du skulle ut på en reise. Avtalen du gjorde med
reisearrangøren var at du skulle få et ganske usikkert
opplegg, uten noen som helst garantier. Og før du dro ville du
måtte drikke en glemselsdrikk, så du ikke husket noe som
helst om deg selv eller hvorfor du dro ut på reisen.
Nettopp
dette at du skulle begynne med absolutt hukommelsestap og måtte
lære deg alt fra bunnen av, var et av de viktigste argumentene
for at du skulle få en eventyrlig reise.
Du
ville ha muligheten til å oppdage absolutt alt på nytt.
Ville du i dag gått med på et slikt reiseprogram? Det var
dette du sa ja til da du valgte å bli født, som et
fullstendig hjelpeløst og avhengig spedbarn på denne
planeten. Hvilken tillit du må ha hatt til verden som tok en
slik sjanse. Og hvilket mot du hadde til å kaste deg ut i det ukjente!
Jeg
kan godt forstå det hvis du underveis har tvilt litt på
om det egentlig var så lurt å ta denne reisen. Og kanskje
har tilliten blitt litt frynsete i kantene, siden universet på
ingen måte verken lovet eller har ønsket å dekke
alle dine behov eller å gjøre livet til en ufarlig reise
på første klasse med rynkefrie silkelaken og
vidunderkrem mot alle problemer.
Kanskje
har du fått deg noen smeller og mistet litt av både
pågangsmotet og iveren etter å utforske og
undersøke dette miraklet som kalles å være i live?
Som
sagt, det er ikke merkelig om man iblant har krøllet seg litt
sammen i mental fosterstilling og ikke ser det festlige og fargerike
i den jordiske tilværelsen. Men, det å sitte fast i den
forsteinede skogen, eller være forvandlet til en gnom av den
onde heksa er en del av reiseplanen.
Kanskje
har du vandret lenge gjennom skyggenes dal og glemselens skoger.
Gått deg vil i selvopptatthetens, selvmedlidenhetens og
skyldfølelsens tornekratt. Men det at du leser denne boken
betyr at du i det minste begynner å huske hvorfor du la ut
på denne reisen. Ikke for å sitte som en turist bak
sotete ruter og ta bilder av livet som passerer på den andre
siden av likegyldighetens pleksiglass. Ikke for å komme deg til
mål så fort som mulig uten å ha opplevd å
være på reise. Du begynner å huske at selve reisen
er målet. At det å leve kan ha mange sider, men hvis ikke
livet i seg selv gir mening, så blir det jo egentlig ganske
meningløst å leve...
Vittige
og tenksomme tunger sier at livet er noe som skjer mens du er
opptatt med andre ting. Det gjelder for de som fortsatt beveger seg
rundt i glemselens labyrint og leter etter et kart som kan fortelle
de hva livet er. I virkeligheten er jo livet akkurat det du er
opptatt med, uansett hva du holder på med. Det er når du
tror at livet egentlig foregår ett annet sted, at du mister det.
En
dag begynner du å huske at du er en kunstner under utdannelse.
Du er her for å nyte livets fargerike mangfold og uendelige
skjønnhet og muligheter i så fulle hjertedrag som
overhodet mulig. Du er kommet for å utfolde deg i all din
prakt. Du er med andre ord her for å inneksamineres som livskunstner. |
