|
Kunsten
å handle rett i en gal verden
Bokutdrag
EN
GAL VERDEN!?!
Kunsten
å handle rett i en gal verden... Hva er nå dette for
slags tittel? Hva vil det si å handle rett? Og hva mener
forfatteren med en gal verden?
La
oss begynne med det enkleste spørsmålet. Hva menes med
en gal verden og kan verden være gal? Vel, verden er perfekt
som den er, men i forhold til at vi mennesker befinner oss på
en fantastisk liten blågrønn klode, som har all verdens
forutsetninger for å være et lite paradis, så er
den verden vi lever i ganske forskrudd. Sett i forhold til at nesten
alle mennesker sier de vil ha fred, kjærlighet, glede og
overflod, så er metodene vi bruker for å oppnå
dette ganske merkelige og synes ofte å virke mot sin hensikt.
De
tre største industriene på denne planeten er
våpenindustri, narkotika og prostitusjon. Så vi
søker å skape fred og harmoni gjennom å produsere
nok våpen. Tanken er antagelig at hvis vi bare har nok
voldsmidler og slår hverandre i hodet med dem lenge nok,
så vil fred og harmoni oppstå. Vi har avskrekket og
forskrekket og truet hverandre med kalde og varme kriger, for å
oppnå såkalt fred. Om det har fungert får dere
vurdere selv.
Den
andre industrien dreier seg om narkotika. Her kan vi godt slenge
på vanlig alkoholbruk, bruk av tillatte beroligende legemidler
og avhengighet av TV som underavdelinger i den narkotiske himmelen.
Dette er av de mest brukte metodene vi bruker for å søke
lykken og gleden her i verden. Jeg er et enkelt menneske og
forstår ikke alltid teorier. For meg er det hvordan ting virker
i praksis som avgjør, og det virker ikke på meg som rus
bruk/misbruk og alle de andre ovennevnte metodene vi anvender for
å finne litt glede i livene våre virker så veldig
effektivt. Denne måten å søke glede og
livsbekreftelse på, fortoner seg ofte som manisk desperasjon
eller flukt. Og det at en av de mest utbredte økonomiske
satsningsområdene er prostitusjon sier jo noe om vårt
gode, sunne og naturlige forhold til kropp, kjærlighet og seksualitet.
Det
å fastslå at vi lever i en ganske så gal og
forskrudd verden er egentlig ikke så vanskelig. Vi er bare
blitt så vant til at den skal være slik at vi tror det er
normalt. Mennesket har en forbløffende tilpasningsevne. I dag
synes for eksempel de fleste at det egentlig ikke er så ille
med plastiske operasjoner av ren skjønnhetsfremmende karakter.
Kroppen er mer og mer blitt noe vi pynter oss med, på samme
måte som vi før pyntet oss med klær. For ikke
så mange årtier siden var det å barbere seg under
armene litt tvilsomt, og en kvinne som barberte leggene var ekstremt
forfengelig og av litt tvilsom moralsk karakter.
Dere
som ikke opplevde syttiåra, vil neppe tro meg. Men sånn
er det alltid. De som ikke opplevde skyttergravene under første
verdenskrig, eller som ikke bare hadde en trepinne å leke med
når de vokste opp, vil aldri kunne forstå hvordan det
egentlig var.
Det
vi kaller å være normal i vår verden, er dermed i
følge meg: Å være spik spenna gæern. Vi
lever på en liten blå og grønn planet, som gir oss
alt gratis. Må menneskene betale avgift til planeten for å
bo her? Må vi betale planeten leie av jord, kjøpe vann
av den, eller gi penger og arbeid for å få høste
planetens grøde? Men hva gjør vi mennesker med alt
dette som er gitt oss gratis. Vi grabber til oss så mye vi kan
og prøver å svindle, utnytte og undertrykke hverandre
etter beste evne, mens vi i vår grådighet og/eller
trygghetsnarkomani klamrer oss fast til den lille biten av eiendom vi
har klart å karre til oss. Vi måler ofte menneskers verdi
etter hvor flinke de er i kunsten å skaffe seg mest mulig av
det som i utgangspunktet er gratis, og gjerne på andres
bekostning. For å dekke vårt enorme udekkete behov for
kjærlighet og oppmerksomhet søker vi desperat etter
anerkjennelse, ros og berømmelse. Det viktigste er ikke å
være noen, eller å ha integritet, men å være
noe eller noen som andre synes er stas, gjenkjenner og gjerne
misunner. Lever vi i en gal... gal... gal verden? Mitt svar er
dessverre definitivt ja. Jeg er faktisk overrasket over at så
mange mennesker viser forbløffende tendenser til å ha
beholdt en grunnleggende sunnhet. Denne motstandsevnen som gjør
at så mange mennesker etter endt skolegang fortsatt har
beholdt så mye av lengselen etter og evnen til å elske og
glede seg og søke kjærlighet og visdom, gir meg en
ubendig tro på menneskets potensial og muligheter. |
