|
Kunsten
å være unyttig
Bokutdrag
BEHOVET
FOR Å VÆRE NYTTIG REDUSERER MENNESKET TIL EN VARE.
Se
for deg jorden. En planet med overflod av alt det som trengs for
å opprettholde liv. Svevende gjennom rommet i uendelig fart.
Alle
skapningene på denne planeten er eventyrere, på vei
gjennom rommet, mot en ukjent fremtid. Alt på denne planeten er
fritt. Luften og solen og jorden og vannet. Det er i sannhet overflod.
Vi
er fortalt at noe av det beste og fineste ved ett menneske er evnen
til å være nyttig. Ja, dypt nede i hjernekrokens
irrganger ligger en inngravering som sier at å være
nyttige gjør oss lykkelige. Intet kan være mer
løgnaktig. Den rene og uforfalskede sannhet er at behovet for
å være nyttige gjør oss til utilfredstilte,
ulykkelige og ensporete mennesker. Mens den sanne vei til frihet og
lykke går gjennom å dyrke unyttighetens edle kunster.
At
livets mening rett og slett er å være unyttig, virker
kanskje forlokkende, men det er også en skremmende tanke. Det
virker jo ganske meningsløst at livet skal være unyttig!
Dessuten har mennesket tilsynelatende ett behov for å
føle seg verdifullt. Og det å være verdifull,
sånn rent i seg selv bare fordi man eksisterer, virker for
enkelt til å være sant. Derfor har mennesket hatt en
tendens til å føle at det må gjøre noe
nyttig, for å få poeng i boken, om det nå er
foreldrenes, samfunnet eller de guddommelige makters lille
karakterbok det gjelder. Jorden og livet og alt det fantastiske
måtte da ha en grunn til å være til. Det er liksom
ikke nok at livet er ett mirakel. En gave vi kan gjøre hva vi
ønsker med. Det må være en hake med det hele.
La
oss gjøre ett lite eksperiment. Sett at vi fikk besøk
av en intergalaktisk rase, som var styrt av det samme
nytteprinsippet. De så det som sin jobb å kultivere
forskjellige planeter, slik at planeten var mest mulig til nytte. De
ville se ned på jorden og si at her må virkelig noe
gjøres for å få en bærekraftig utvikling og
utnyttelse av ressursene på denne planeten. Den formelig
flommer jo over av noen tobente skadedyr som holder på å
ødelegge for alle de andre artene. Vi må sørge
for en nedskjæring av disse skapningene til ett minimum. Den
eneste debatten ville være om man av hensyn til artenes
mangfold skulle beholde en gruppe som fungerte som jordens gartnere,
eller om planeten og den bærekraftige utviklingen var best
tjent med at man utryddet denne arten av tobente skadedyr fullt og helt.
Nytte
er jo bare ett ord. Sett deg ned ett lite øyeblikk og se for
deg hvilke bilder som dukker opp i hodet ditt når du tenker
på nytte...
Er
det svale strender, en kald is på en varm sommerdag.
Kjærlige hender som stryker deg over håret... barn som leker...
...
ELLER... er det mennesker som arbeider hardt... maskiner som durer i
vei... noen som gjør sin plikt... av nødvendighet.
Hvis
bildene du fikk opp rundt begrepet nytte var stappet med
følelser av glede, nærhet og skjønnhet så
trenger du antagelig ikke lese videre i denne boken. Men du kan
allikevel kose deg med den.
Som
sagt, nytte er bare ett ord. Men det er også ett begrep som er
dannet inni oss. En følelse og en tanke om hva det vil si
å være til nytte. Det vanskeligste med ett slikt begrep
er at det er noen andre som har lagt inn definisjonen på
vår følelsesmessige harddisk. Vi har som oftest blitt
fortalt at de menneskene som var nyttige er flinke og verdifulle
mennesker. Mens de unyttige i verste fall er overflødige
vrakdeler fra universets produksjonshaller, og i beste fall noen
stakkarer som ikke klarer med tilværelsen og som ikke greier
å ta ansvar og fylle den plass som livet krever.
En
vanlig tanke er at jorden skal være til nytte for menneskene.
Det er slett ikke uvanlig å se på naturen og plantene og
dyrene som underordnet menneskets behov. De skal være til nytte
for oss, den mest utviklende og utvilsomt herskende rase på
vår lille planet. Det ligger ganske opp i dagen at siden vi
så lett ser på naturen og naturens ressurser på en
slik måte, så vil det smitte over på vårt syn
på andre mennesker. Dette behovet for å utnytte naturen
fører nødvendigvis til at vi utnytter hverandre og ser
på mennesker som nyttig arbeidskraft på fabrikken jorden. |
